Fem musikkvitere måtte plutselig redde en avlysning på Knaus. Det er ikke like lekent som på kjøkkenbordet, men sånn ble altså indiepopbandet Be:fore unnfanget. Snart slipper de en våryr sommersingel.
AV: Olaf Alexander Styrmoe
FOTO: Olaf Alexander Styrmoe
– Det var egentlig litt random, forteller gitarist Simen Leonard Holtan om oppstarten.
Han hadde allerede gitt ut én solo-tullelåt i Bare-Egil-Band-sjangeren. Så avlyste et 23:59-band på Studentersamfundet. Bookeren lurte på om han kunne steppe inn.
– Jeg svarte «haha, kanskje», men fikk faktisk lyst. Så rullet vi videre på et prosjekt med Tobias og Ingrid, fortsetter Holtan, som selv har vært aktiv i Klubbstyret på Samfundet, og derfor kan smykke seg med at bandets oppstart var tuftet på kameraderi.
Be:fore ble til på rekordtid høsten 2022. Bare en uke etter at Knaus-bandet meldte avbud, var sekstetten selv blitt et Knaus-band med en lyserosa diskografi-kotelett.
– Vi skrev fem låter til den første konserten, og spiller flere av dem fortsatt, sier Tobias Solbakken.
Den gangen het det seg at dette bare skulle være en engangsforeteelse. Men energien fra det sammenklemte Knauspublikummet – og sjødyktigheten til bandbesetningen – gjorde at de heiste fokken og for avgårde.
Trang i hjelmen på Møllenberg
Bandet har siden den gang blitt et fast innslag i Trondheims indiemiljø. I 2023 spilte de på NTNUs immatrikuleringsseremoni for 8000 mennesker. De har varmet opp for Kristin E. på Havet, spilt i Storsalen og på festivaler som Havgaprock. De har også spilt på en europallescene på Møllenbergdagen – satt opp i kadaverbakfylla.
– Jeg trodde vi skulle ha lydprøve, minnes pianist Solbakken.
Slik gikk det ikke.
Solbakken hadde festet på Samfundet hele natten. Han var derfor sliten som et nyslaktet lam før påske. I det han møtte opp ved Bakke Gård, ble han kapret av en dugnadstrønder i refleksvest (det må sies å være den verste sorten menneske å møte mens du er bakfull). Det var altså Solbakken og dugnadstrønderen som rigget opp festivalscenen.
Hva mente egentlig Roger Waters – en bachelor
Be:fore møttes på musikkvitenskapslinjen på NTNU. Medlemmene er ikke redde for å blande lidenskap med akademia. Holtans bacheloroppgave var en filosofisk analyse av Dark Side of the Moon (1973). Solbakken skrev om musikkens rolle i behandling av selektiv mutisme.
– Det er ikke lett å forklare, men musikk blir en gateway til å kunne prate, sier Solbakken.
Bandet definerer seg ikke ut fra sjanger. Etter litt press imøteser de beskrivelsen av seg som et indiepopband. Det er lett å høre referanser til artister som Djo, Kakkmaddafakka og til tider Clairo eller Phoenix. Men også indiefisk fra samme Trondheimsdam – som Moreller, Gaaren og Museum.
Be:fore låter lekne, men med substans. På scenen leverer de med både sjarm, trøkk og cellobue.
– Det blir alltid en tre meter stor halvsirkel foran scenen. Man kommer ikke unna, sier Holtan.
– Vi prøver alltid å få dem nærmere. Det skjer noe når avstanden forsvinner, hvisker trommeslager Max Aakre Kristiansen.
Hva skjer der nå, Be:fore?
Bandet gjennomlever en pågående overgangsfase. Vokalist Ingrid Steinshamn flytter til Oslo for å studere musikkterapi. Selv om de andre blir i byen, legger de ikke skjul på at det blir annerledes.
– Vi har pratet om det, sier gitarist Solbakken og ser ut som han blir mildt bakfull av tanken.
Holtan er mer fast i fisken:
– Det blir annerledes, men vi har ikke tenkt å gi oss. Kanskje vi blir litt mer prosjektbasert, gliser han tappert.
Men først: «Nobody»
Bandet har rukket å slippe sin debut-EP Do it all again (2024). Fredag 13. juni slipper de sin niende singel.
Holtan haler frem en Harman Kardon og kobler til bluetooth på andre forsøk.
Vi lytter i stillhet over kaffekoppene.
– Den er litt annerledes, sier Egil Ørdal.
– Litt mer tilbakeholden, sier Solbakken.
– Fortsatt catchy, sier Kristiansen.
– Alle har gode soloprestasjoner, unntatt deg, Egil, sier gitarist Holtan til gitarist Ørdal.
Låten er en lettbent, søt og sjarmerende indielåt. Ved første gjennomlytting er den slående somrete. Hva i alle dager er det som gjør den så somrete?! Hverken yellowroots «Sommerlåta» eller Di Derres feilslåtte «Her er sommerhitten» kan måle seg.
Deretter begynner Holtan å mansplaine hvordan broen går over i en fiss mellom verset og siste refreng, samt bryter fra C-dur til E.
– Alt i låten er gjennomtenkt. Alle elementer har sin egen plass, snarere enn å ligge lagvis, sier Ørdal.
– Den er veldig transparent, sier Solbakken.
Bandet har brukt den Trondheimsbaserte produsenten Johan Nes.
– Han har produsert alt for oss. Helt siden starten, sier Holtan.
Fremtiden til Be:fore er ikke spikret. Men én ting er sikkert: Trondheim har fostret nok et band som leverer gode indieutbytter. Låter som «Keep Falling» har jeg selv erfart at trekker folk frem fra bakre rekke.
– Vi spiller for de som er der, sier Holtan.
– Og for oss selv, avslutter Ørdal.
Brage Monsen Totland spiller bass i bandet, men var i likhet med Steinshamn ikke til stede på intervjuet.
