ÅRETS BESTE LÅTER

GOD JUL, HILSEN

HOOK-REDAKSJONEN

Most Likely Marlin - No Harm

En skjult pop-perle dypt begravet i en norsk popscene det er lett å drukne i og avfeie som at «alt høres likt ut», likevel ligger «No Harm» og flyter og er det friske pustet du trenger for å bryte gjennom til overflaten igjen.

Scoreboard  - ropey rampage

I feel it in my fingers

I feel it in my toes

Shoegaze is all around me…

“ropey rampage” var et av årets høydepunkter i den norske shoegaze-revivalen vi befinner oss i med sitt popete vink til Slowdive, Lush og Blonde Redhead. 

King Hannah - This Hotel Room

En sakte og nydelig rockelåt fra min favorittmonark, Liverpool-duoen King Hannah. I min verden er dette det perfekte bandet og den perfekte låta for denne kalde, mørke tiden som er like vakker som den er skummel. 

Benedicte Maurseth – Simleflokk under månen

Eg kjem ikkje til å kome over denne plata på lang, lang tid. Kan hende aldri. Og spesielt denne låta. Det er rett og slett noko av den mest sublime musikken eg har høyrt i mitt liv. Ein kan ikkje tenkje på det som bra eller dårleg, denne musikken opererer med heilt andre prinsipp og reglar. Eit landskap eg aldri har sett har vorte festa til ei tonerekke og måla fram for sjela mi sine auger så klårt som lyse dagen. 

Dancing the conga - Emotional Kitsch

HOOK SMILER LIKE BREDT SOM MAMDANI! Ingen skriver låter som conga, det er sært, artig, smart og uvanlig bra. Musikk er gøy igjen! Tekst er gøy igjen! 2026 ser litt lysere ut nå med håpet om mer musikk fra Norges hyggeligste band.

Bare Egil Spellemannslag - Brynjar Takle Ohr

Stor er mannen som brukar den gjeve plassen til opningslåta av ei plate på å heidre ein annan mann. Stor må mannen som låta handlar om vere.

KJELTRING - NORDAFJELLS

Urslått kling igjen utover dei same gamle fjella. Nye hender smir tonane av strengar. Elva er den same sjølv om ho er ny kvar dag.

Beth McBride - Cold Weather Song

Om Lilith Fair gjenoppstod, tok seg en sving oppom Norge og tilfeldigvis glemte igjen en stjerne her oppe, ja så har vi funnet henne nå - Beth McBride. Her jeg sitter langt hjemmefra, føles den som en varm kopp med antihjemlengselsbrygg jeg drikker ute i dette kalde været. Låta er nedpå, kjær og vakker, med ekko av havet og måkeskrik som synger meg hjem til jul.

Twins of Træna - Trond Kallevåg

Den dagen Trond Kallevåg lagar ei einaste jævla jævla dårleg låt -

Då skal eg ete skiskoa mine.

King Husky - Wish I Had A Dog

​​Jeg føler meg fri! Jeg føler meg glad! Hvertfall etter jeg har satt på denne låta. En nostalgisk lykkebris kommer over meg og jeg vil løpe gjennom en eng og danse med hunden min! 

Horsegirl - 2468

Yah! Det enkleste er ofte det beste, og Horsegirl beviser det med denne utrolig kule, nedpå, monotone, lekne låta som tar deg tilbake til å hoppe paradis i skolegården uten en eneste bekymring i sikte. 

Sikksakk - Petter Dalane 

Den kulaste katta i Noreg er framleis ein langhåra bergenser som spelar piano. Dei seier at om du spelar Sikksakk på anlegget etter midnatt sig det sigarettrøyk ut av høgtalarane og små glas fylt av bourbon flyg inn gjennom vindauget for å sy ein laustsitjande dress kring deg.

Pumpegris - Dritten i midten

Om eg har hatt eitt musikalsk kjærleiksforhold i 2025, så har det verkeleg vore Pumpegris. Dei eksploderte som ein rosemala kanon inn på den norske indie-scena, og eg vert ikkje overraska om det me ser her er fødinga av eit nytt legendeband. “Dritten i midten” er kan hende favorittlåta mi frå plata, men du verden for eit album heile greia er. Dette er lyden av 2025 over absolutt alt anna.

Marius Lien – Grinding Teeth(Grand Sport)

Eg likar det ikkje når eg kan høyre at ein låtskrivar har Skrive Ei Låt. Eg likar det når musikken høyrest ut som om han alltid har vore der. Virtuosen vert skapa i augneblinken når den tekniske prestasjona forsvinn inn i musikken sitt vesen, og ein går frå å tenkje “dæven, dei er gode” til å tenkje “dæven, for noko musikk”. Marius Lien har dette både som låtskrivar og musikar, og “Grinding Teeth(Grand Sport)” er ei låt slik låtar skrive skal verte skrivne – heilt umerkeleg.

Smiling - Plastic Ducks

Smiling er prosjektet til Honningbarna-gitarist Johan Hansson Liljeberg, og singlen "Plastic Ducks" er akkurat så Pavement- og Archers of Loaf-aktig at vi må sjekke både en og to ganger. Og da snakker vi sløy slacker-indie med introspektive tekster og en melodi som får oss til å drømme om sommer, sol og pils.

Friendship - Resident Evil

Låtskriver Dan Wriggins lakoniske vokal byr på snodige hverdagsbetraktninger, som i "Resident Evil", hvor låten starter med en fyr som får en ny romkamerat, som er en i overkant rotete gamer. Det går ikke lenge før forholdet til romkameraten surner og forholdet blir til et zombie-spill (eller synger han om sitt eget hode?), og strofen "Some shithead in my living room / Playing Resident Evil" bare må synges høyt på en festival til sommeren.

The High Water Marks - Don't Hang Me Out to Dry 

The High Water Marks seiler opp som vårt nye favoritt-skranglepop-band. På "Don't Hang Me Out to Dry" fra albumet "Consult the Oracle" har Hilarie Sidney, som tidligere trakterte trommene i det legendariske Elephant 6-bandet The Apples in Stereo, tatt lead på vokal. Sammen med ektemann, medlåtskriver og multikunstner Per Ole Bratset er The High Water Marks akkurat så skranglete, sjarmerende og perfekt popete at jeg for en stakket stund innbiller meg at jeg levde på 90-tallet og opplevde Elephant 6-bandene på nært hold.

Skræng - Congrats on Being Born

Årets kjørelåt, uten tvil. Syv minutter med pur glede, nysgjerrighet, lekenhet og kjærlighet til melodien tar deg med på en reise som setter spor. Lenge leve Skræng! 

Ryan Davis & the Roadhouse Band - The Simple Joy

Hver eneste låt på New Threats From the Soul er en 7-8 minutters reise, en novelle, fortalt av en country-trubadur som kunne vært det poetiske avkommet til David Berman eller Bill Callahan. Alle låtene på dette albumet er briljante, men den kanskje mest umiddelbare er "The Simple Joy", og det er ikke bare fordi Bonnie "Prince" Billy korer. Fortelleren har flyktet fra sine demoner og funnet freden i de enkle gleder i livet. Før du vet ordet av det har han endt opp i fengsel og lurer på hvordan han havnet der, og Davis får oss til å tenke over livet og hva vi gjør med det.