Whammyboy, eller Noah Johansen, lager skrudd, tilgjengelig spacepop med en smarthet og tilstedeværelse som gjør at du bare vet at dette kommer til å slå an stort, snart.

 

Det som kan virke som en beskjeden, chill og langhåret dude rusler ut på Byscenen 21:15 fredag kveld. Det eneste vi hører er et forsiktig "okei", før det braker løs. På scenen har han med seg et backingband, som mest av alt minner meg om the Jonas Brothers, og de leverer et solid show (okei, ikke faktisk "the Jonas Brothers", men de var vilt like!). Salen er fullstappa, folk er blide, fulle og gode, klare for å ha det gøy. "On My Mind" er første låt ut og hendene er i været og publikum synger med.

 

Vi fikk servert mange nye låter i kveld, som var mer funky enn hva vi har hørt fra Whammyboy tidligere. Tenk Unknown Mortal Orchestra møter Parcels, og det kler bandet. Whammyboy smiler gjennom hver eneste låt og det hoppes og det hoies og det smitter på publikum. Han er en glad gutt.

 

Whammyboy har en kulhet og en utstråling som smitter lenger enn langt. Det virker som han har stått på scenen i ti år og kan stå i ti til. Settet er tight og det er ingen feil. Lydmannen (som med rette blir rost før de går av scenen) har gjort en kjempejobb, for det låter fantastisk der vi står. Det hoppes og poppes og boppes ut låter av sorten jeg før har sagt likner på Tame Impala, men når det ser det live, så høres det kun ut som Whammyboy. Det er smart pop som klarer å skille seg ut fra mengden.

 

"Rocking With You" midtveis var en rolig og fin pause fra hoppe-kjøret, og gjorde at alle kunne stå og svaie, drømme og nyte det hjemmesnekrede og sjarmerende lasershowet. 

 

Det eneste kjipe med denne konserten var at "Friendzoned" ikke ble spilt, og det er veldig lett å tilgi når det likevel var så bra. Ellers, knall konsert. Kom deg på Whammyboy.

​