Lysene dempes, spotlighten byttes ut med rød bakgrunnsbelysning, og elektronikatrioen han gaiden inntar scenen på Tyven ikledd ulike hvite kostymer. De skaper umiddelbart en forførende stemning med synther, saksofon og romklang-dynkede vokaler. Det er fristende å beskrive dem som en mykere versjon av Smerz, spesielt siden begge gruppene ofte har gjennomførte sceneshow i mørk og mystisk atmosfære, men det betyr på ingen måte at han gaiden ikke har klart å skape deres eget lydunivers med et eget visuelt uttrykk, for det har de. 

 

De starter konserten med å spille de mer rolige og flytende låtene, før de sakte beveger seg inn i et mer dansbart teknolandskap. Jeg skjønner godt hvorfor de prøver å bygge opp konserten sin på denne måten, for dette kunne ha funket som en spennende oppbygging i en annen tilstelning, men her på Trondheim Calling møter han gaiden dessverre helt feil publikum. Det er ikke før de kommer til tredje låt at lydnivået blant publikum dempes litt og folk faktisk begynner å følge med, noe som er utrolig synd da jeg gjerne skulle ha latt meg selv nyte også deres mer rolige låter. Kombinasjonen av luftig saksofon og svevende synther passer utrolig godt sammen med den sparsommelige bruken av techno-inspirerte elementer og dyp, rungende synthbass, spesielt i en slik live-setting der bassen kan kjennes i hele kroppen.

 

Jeg gleder meg til å følge med videre på Han Gaidens karriere, og forhåpentligvis se dem på en enda større scene, der publikum også respekterer at ikke all rolig musikk er ment å være bakgrunnsstøy til deres samtaler.

​