top of page

Si opp Spotify. NÅ!

Av: Ja, hvit mann som pusher femti. 

Etter 15 år har jeg sagt opp Spotify. Det må også du gjøre hvis du bryr deg om musikk.

Jeg er egentlig for gammel til å bry meg. Folk på min alder har en tendens til å gi opp alle prinsipper og "la det skure". Det er så behagelig. Folk på 40+ ligner en italiensk soldat på NATO-øvelse i Nord-Norge, der de står lutrygget og fortvilet prøver å finne midten av jakka for å holde varmen. Finne det behagelige punktet der ingenting er farlig.


Men så har en noen prinsipper da. Og i en tid da prinsippfasthet burde bety noe er det forbløffende mange som unngår nettopp det – å stå ved prinsipper. Et lut, gæmliser. Ta et informert standpunkt, kom deg av Facebook og stå for noe. Bry deg bittelitt om noe annet enn deg selv og dine nærmeste, og i alle fall lat som om du bruker de grå hjernecellene til noe.

For Spotify pisser på musikere og prøver å overbevise oss alle om at det bare regner.

 

Jeg er så gammel at jeg husker platebutikkene. Jeg jobbet hele ungdomstiden bak disken i en platebutikk. Disse rare, ofte nerdete samlingsstedene som det ofte fantes mer enn en av i de små, norske byene. Der hver dag var som hentet ut av "High Fidelity" og hver dag bød på en historietime fra de eldre musikknerdene. Musikk var et fysisk handelsprodukt, på lik linje med melk og brød, og for mange like livsnødvendig. Det var et marked som fungerte lenge, og som nådde den absolutte toppen rundt årtusenskiftet. Med inntoget av først Pirate Bay og lignende nettløsninger, der drittunger rippet DVD-er og CD-er i stor stil og la det ut gratis til alles forlystelse, og senere tvilsomme løsninger som Napster, fikk hele platebransjen kollektivt hjerneslag og prøvde alle mulige slags tiltak for å demme opp for fallende salg av fysiske medier. Det hjalp ikke saken at musikkverdenens mest ufordragelige trommis, Lars Ulrich fra Metallica, dreit seg loddrett ut i saken mot Napster. Men nok om det.

 

Platebutikkene døde, for de hadde ikke lenger et produkt å selge.

 

Ja, jeg er smertelig klar over at det fortsatt finnes platebutikker. Ethvert besøk til en ny by fordrer for meg forskning i forkant for å finne de beste platebutikkene. Men jeg vet jeg er en utdøende rase og et unntak, selv om enkelte medier ynder å melde at "vinylalderen står foran oss", og at gen-Z handler vinyl som aldri før. De gjør ikke det vettu. Og vi gæmliser gjør heller ikke det. 

 

I 2006 startet en skalla svenske opp Spotify. Daniel Ek. Daniel fuckings Ek. Det tok ikke mange årene før han ble sett på som rene frelseren for en musikkbransje som sleit veldig med å finne en lønnsom måte å få omsatt musikken sin på. Daniel og en gjeng utviklere med tvilsom moral fant en måte å bruke peer-to-peer teknologien bak Pirate Bay til å distribuere digitalt innhold på, og det var tilfeldig at det ble musikk de skulle ødelegge.

 

Faktum er at Spotify fikk lov til å dure på og vokse seg store. Og Spotify fikk, med de største plateselskapene på laget, lov til å diktere betalingsmodellen, for både kunder (abonnement eller "gratis" mot reklame) og artister og låtskrivere (etter en "plattform-sentrisk modell").

En "normal" artist tjener i dag ca. 0,003 dollar hver gang noen strømmer en sang i 30 sekunder eller mer. M.a.o. hvis en sang du har laget spilles 10 000 ganger på Spotify, så kan du tjene $43,70, eller tilsvarende 466 norske kroner. Dvs. såvidt nok til en pizza og en øl. For å tjene ekstra mye penger, har Daniel og hans bransjekollegaer laget et "pro-rata" system for utbetaling, som er gjort så komplisert at det er helt umulig å skjønne for normalt oppegående mennesker. Så sjansen er stor for at nettopp din (neste) favorittartist ikke tjener en dritt på Spotify, og det virker å være Daniels hovedpoeng, der han proklamerer at artister bare må slutte å være så late, akseptere at innspilt musikk ikke lenger har noen verdi, og sørge for at livespilling betaler bedre.

 

Fuck off, Daniel. Brenn. 

 

Jeg har jo visst om dette lenge – hvorfor pøse på med edder og galle nå? Jo, dråpen som fikk det til å renne over for meg var nyheten om at Spotify fra 1. januar 2024 sluttet å betale noe som helst før en sang har oppnådd 1000 unike avspillinger, eller "streams". Det betyr at de fleste låtene på Spotify ikke lenger vil generere noen inntekter. Om noen år står vi igjen med kun Taylor Swift, Drake, The Weeknd og backkatalogen til Beatles, Queen, Rolling Stones og desslike. Og det er bra det – for de aller fleste. Men du vil aldri bli hodestups forelsket med en helt ny favorittsang som soundtrack. Du vil aldri oppleve gleden av å oppdage et nytt band som "bare du" vet om en stakket liten stund. Og Daniel vil juble hele veien til banken, mens han blankpolerer skallen sin med Tiësto på ørene. 

 

Det er nesten ikke til å tro at han & gutta kastet 100 millioner dollar etter rasist-, konspi- og antivaxxer-rasstappen Joe Rogan, men de vil ikke betale nye band og artister ei krone før en sang har blitt strømmet 1000 ganger.

 

Fuck off, Daniel. Dette er personlig.

 

Det er personlig om du er så heldig å ha musikere som venner. Se dem dypt inn i øynene og fortell dem at du digger musikken deres, men du hører bare på den på Spotify. Hvis musikervennen din ikke er fullstendig lobotomert, så vil du få et vennlig, "stakkars deg, så enkel du er"-nikk før samtalen penses inn på noe annet  – av en eller annen grunn er det ofte vanskelig for musikere å innrømme at de kunne tenkt seg å tjene noen kroner på at folk spiller musikken deres. At deres livslange drøm, "å få gi ut en plate" nettopp er bare det, en drøm. Det står ingen kulturtopper og filantrop-milliardærer parat til å kaste penger etter et lite punkeband fra Auggedal, så de har værsågod å klare seg selv. Og de ville kanskje klart seg selv, hvis de faktisk kunne tjene penger på musikken de har laget. Gnager det litt i samvittigheten nå? 

 

Så, hva er alternativet?

 

Du kan selvsagt bli en komplett ludditt og gå over til kun vinyl, CD og kassetter, det er helt fint. Men for pokker, verden må gå framover og selv om jeg er veldig glad i fysiske formater, så vil jeg også høre musikk fra mobilen iført overprisede, schtøgge og altfor basstunge headset.


Alternativer til Spotify? YouTube Music betaler, om mulig, enda mindre til artistene enn Spotify, så drit i det. Apple Music er marginalt bedre og betaler etter sigende bedre enn Spotify, men det er jo Apple (sukk). Bandcamp virket som en mulig løsning, med sine månedlige #BandcampFriday-kampanjer der alt overskudd går rett til artistene og det er en enkel økonomisk modell bak tjenesten. Men etter at de ble kjøpt opp av spillgiganten Epic, sa opp en haug med flinke folk og så solgte det til det tvilsomme selskapet Songtradr med en gang de skjønte hva de faktisk hadde kjøpt, har jeg mine tvil der også.

Jeg gikk til Tidal. Den norskutviklede miniputten Tidal. Det som het WiMP når det ble lansert i 2009, men som byttet navn til Tidal før det ble kjøpt opp av Jay-Z og hans kumphaner og relansert med brask og bram. Jeg har ingen formening om at Tidal er noe mer renhårige enn andre i den tvilsomme bransjen, selv om det ryktes at de betaler artistene tre ganger mer enn Spotify. Tre ganger mer enn 0,003 dollar pr. sang er fortsatt ingenting. Og nei – søkemotoren i Tidal-appen er ikke bra nok, selv om den stadig blir bedre. Og nei – jeg kommer ikke til å betale mer for å abonnere på Tidal HiFi for å få bedre lydkvalitet, rett og slett fordi musikken jeg personlig liker ikke akkurat er spilt inn i de feteste studioene med det feteste utstyret, så lydkvaliteten bryr meg egentlig midt i ryggen. 

 

Men – og dette er egentlig hovedgrunnen – jeg tror Tidal bryr seg om musikk. De (ofte) menneskelagde spillelistene deres og magasinet er helt tydelig laget av folk som kan og bryr seg om musikk. Katalogen er fyldig og minst like bra som Spotify, og de har Neil Young, Joni Mitchell, og andre artister som er møkka lei Spotify. Og Tidal gjør også forsøk på å endre betalingsmodellen for artistene. Det virker som om Dorsey & co. har en plan utover det å rane artister. Og mer skal det ikke til. Et bittelite håp om at musikkverden skal bli bedre.

 

Hvis du elsker musikk må du faktisk si opp Spotify-kontoen din. I dag. Og besøk den nærmeste platebutikken der du bor, hvis den finnes, og kjøp vinyl, CD eller kassetter. Eller bytt til en tjeneste som bryr seg om musikk. Slutt i det minste å klage over at du ikke finner noe bra, ny musikk, for den musikken er i ferd med å dø ut. Og den dagen musikken er død og stillheten blir øredøvende, da vil du savne alt det du tok for gitt. Men da er det for sent.  

bottom of page