Erlend Viken Trio - Byrsevegen 

Å du og du, det har vore ei god tid for den norske folkemusikken sidan sist. Felespelaren Erlend Viken og trioen hans kjem snart med ny plate, hans fjerde etter debuten i 2014. Med seg har han Sondre Meisfjord på kontrabass og Marius Graff på elgitar, og “Byrsevegen” er ein herleg kombo av folkemusikk, ørkenblues og progga rytmeleik. Her er det berre å gle seg til albumet kjem i oktober!

 

– Anders Kruse

​

The I.V. - Same Old Story 

The I.V. gjør det igjen. Bare mørkere og skumlere. 

 

Den forrige singelen fra det nye-ish Oslo-bandet var på hjernen min i godt over en måned. Den nye låta følger i samme fotspor. Drømmepop i Slowdive-land med nydelig vokal og en beat som setter seg i hjernebarken og blir der. Gleder oss til mer..

​

– Hannah Kleiven

 

I Was A King - Favorite Colours 

Dette var sommerlåta mi, men så trykket jeg play igjen nå i september, og den traff enda bedre. I Was A King er alle mine favorittfarger, og lar meg drømme meg vekk til en varm dag i New Jersey med Yo La Tengo, Wilco og Teenage Fanclub på platespilleren. Dette er et av mine absolutt favorittband fra Norge. Frøkedal og Strømstad skaper musikk for deg som liker å sitte i den melankolske lenestolen, og som setter pris på varme, briljante hooks som sitter lenge etter at låta er over. De er en av Norges best bevarte hemmeligheter, men de burde egentlig være allemannseie.

 

I Was A King har holdt på lenge, og jeg håper de aldri slutter. Håper jeg sitter i min melankolske lenestol og fortsatt drømmer om New Jersey og har på I Was A King sitt tredevte album (har jeg råd til Stressless da, mon tro?).  

 

– Hannah Kleiven
 

Lille Venn - Bite Me 

AHHHH!!! OM DU IKKE HAR ROCKA TIL LILLE VENN PÅ SOVEROMMET DITT, HVA GJØR DU? JEG KLARER IKKE SLUTTE Å SKRIVE OM LILLE VENN I CAPS LOCK. 

GET ON IT.

 

– HANNAH KLEIVEN

 

Bo Milli - Romantic 

Isn’t it romantic? Jo, jeg vil sette på en coming-of-age film, skru av lyden og heller ha Bo Milli som lydspor. Hver eneste scene i livet trenger det perfekte lydsporet slik jeg ser det, og akkurat nå er det Bo Milli som fanger alle nyansene ved å være forvirra-20-og-noe.

 

Hit-pusheren Bo Milli er en favoritt på HOOK-kontoret, og den nye singelen er intet mindre. Catchy, kul og altfor bra for bare å være bakgrunnsstøy – den fester seg som lim i hodet ditt, og du håper aldri det slipper taket. Bo Milli fortsetter å treffe, og jeg sitter og spør meg selv “når skal dette bli gigantisk”?! Det er kanskje en klisje, synger Østebø, men det er det som funker så sabla bra. Gi meg klisjeene, gi meg romantikken, gi meg rotete leiligheter, kaotiske drømmer og alt som hører til livet når det går litt skeis og litt perfekt samtidig. Det er som om Sheryl Crow og Tanya Donelly fikk et kjærlighetsbarn, pakket det inn i 90-talls-nostalgi, og slapp det løs i 2020-tallets poplandskap. 

 

– Hannah Kleiven

​

PHØNIX - Bag of Freedom 

Eitt av dei skitnaste og beste jazzrockbanda i Noreg er ute med ny singel, etter den heidundrande debutplata Under the Sun i 2023. Gitaren er fuzza herifrå til helvete, barytonsaxen buldrar, akkordane hyler enda meir enn før og headbangknotten er skrudd heilt opp til 11. Rett og slett fakkings jævla drit kul rock.

 

– Anders Kruse

​

Dylar – Ingebrigt Håker Flaten

Ny plate frå den absolutte kremen av norsk frijazz! Andreplata til bassist Ingebrigt Haaker Flaten sitt band (Exit) Knarr er eit herleg festspel av tropicana, Sun Ra, africana, og bossa nova. På Dylar kjem dei seg ned til den absolutte essensen av frijazz – det er opprørsk, rabulistisk, intenst, og enormt ekspressivt. Eit fantastisk samspel i fri harmonisk stil, stadig heldt saman av Flaten, som serverar eit basspel støypt i betong.

 

– Anders Kruse

 

Onsloow - Brakes 

Ny musikk fra Onsloow! Yes! Og album! OG NY VOKALIST?!

 

25. oktober kommer Onsloow sitt andre album, Full Speed Anywhere Else, og “Brakes” er den andre singelen derfra. Og jeg har ventet siden 2022s S/T, når jeg så dem i kjelleren på Lokal og ble hooked. Og til min store overraskelse er det nå LILLE VENN SOM SYNGER OG FINGRENE MINE SKLIR OVER CAPS LOCK-KNAPPEN IGJEN…

 

“Brakes” er emo og 90-tallet presset sammen til en energibombe som treffer deg rett i følelsesregisteret. “Brakes” er ikke bare en låt, det er en nostalgitur tilbake til tidlig Jimmy Eat World og Pavement. Kast inn litt av Alvvays’ drømmende melodilinjer, og du begynner å få et bilde av hva de har kokt sammen her. Det er emosjonelt og kaotisk, på en måte som får hjertet til å banke litt fortere og blodet til å pumpe litt hardere. “Brakes” handler om de  intense øyeblikkene i et forhold som har gått sin gang – den følelsen av å prøve å hente tilbake minner du knapt kan holde fast i. Mmm… Deilig emo.

 

Så ja, Onsloow er tilbake. De har tråkket gasspedalen i bånn og de kommer ikke til å bremse med det første. 

 

– Hannah Kleiven

​

deLillos – Dragens hule 

Gamle travere med ny låt om å besøke et sted du selv ikke kan besøke. Dragens hule. Hvor er det? Ingen anelse, men jeg setter pris på Ole Paus-rock fra deLillos med deilig orgel og en eksistensialistisk tekst. Glemte å nevne smørmjuke gitarer. Takk igjen! 

​

– Herman Østby 

​

Masåva - Inn i stillheten

Ny musikk fra Masåva. Nå kommer vinteren.

 

Masåva er tilbake, og de er i ferd med å gjøre det igjen – blåse nytt liv i vise-tradisjonen på en måte som får deg til å lure på om du noen gang egentlig har hørt norsk musikk før. Debutalbumet Er vi store nok nå?, årets beste norske album i 2021, var et monument over hva musikk kan være når ord, lyd og sjel smelter sammen. Nå står vi her igjen, med en ny singel, “Inn i stillheten”, og det er den typen låt som gjør at jobben min som musikkjournalist nesten føles unødvendig – jeg har mest lyst til å si: bare lytt.

 

“Inn i stillheten” er det perfekte lydsporet til høsten. Når vi finner frem raggsokkene, når luften føles lettere og spissere, verden puster litt roligere, fargene er finere og nesen litt rødere. Masåva har på mystisk vis greid å fange dette – de fanger årstiden, den stille ventingen på vinteren, og putter det inn i hver eneste tone. Det er lydsporet for den delen av året der vi ser naturen visne, og som de putter igjennom instrumenter og serverer på mose og bark rett inn til hjertet. Jeg venter på albumet som et barn venter på å få kveldens lørdagsgodt – spent, masende og utålmodig. 

 

Men heldigvis har vi allerede fire singler som vi kan varme oss på foran peisen. Nå skal jeg sette meg på toget hjem til Gudbrandsdalen, trekke pusten dypt i skogene og høre på Masåva – fordi det er det eneste som gir mening akkurat nå. 

​

– Hannah Kleiven

 

Fjorden Baby! - Discodancer 

Disco, baby! Fjorden, Baby! They’re back! 

 

Den tredje singelen fra det kommende albumet Rockebyen har landet, og det er lyden av en 80-talls-disco-fest som holdes i en bakgate i Loddefjorden av rockere i lykkerus. “Discodancer” kiler i øret på den gode måten, og slutten på låta er som om gitaren fra “Himmelen” har funnet seg en lysende discokule å snurre rundt, og jeg kjenner på trangen til å falle bakover, uten å bry meg om jeg noen gang lander.

 

Fjorden Baby! har holdt oss i spenning siden de slapp sitt første kritikerroste album i 2009, og med fire kritikerroste album på samvittigheten, har de offisielt plassert seg i toppsjiktet i den norske musikkscenen. “Discodancer” er det definitive beviset. Hvis skranglete gitarer og disco en dag bestemmer seg for å hooke, så ville dette vært lydsporet. En bergensk fest i et diskotek du ikke visste du trengte, men som du aldri vil forlate.

Så, are we human, or are we dancer? Jeg føler jeg endelig vet svaret på det etter å ha hørt "Discodancer". Ta deg en lytt, du og. 

 

– Hannah Kleiven

 

Kanaan, Ævestaden - Vallåt efter C.F. Färje

Det kan ikkje berre vere eg som syns at Kanaan og Ævestaden er to av dei suverent beste banda i Noreg akkurat no. Gong på gong salvar dei øyrekanalane mine med den beste norske musikken sidan Gunnhild Kongemor styrte over landet, så du kan jo tru eg vart tent då det small inn ei pressemelding om at dei skulle sleppe samarbeidsplate. Og dei innfrir så det svir. Stemmene til Eir Vatn Strøm og Levina Storåkern spreier seg som ei tjukk tåke over Kanaan sin intense progjungel på “Vallåt efter C.F. Färje” – ei låt som startar med å eksplodere før ho vert til eit fantastisk, vakkert inferno. Plata kjem 11. oktober. Om du ikkje får ho med deg, skal eg dømme deg til å aldri få nyte noko anna væske enn lunken, daud Tuborg Lite (ikkje sponsa).

 

– Anders Kruse

 

Ola Kvernberg, Engegårdkvartetten - The Flight

Ola Kvernberg vil aldri slutte å forundre meg. Han er litt som han der ulidelege fyren frå Nidar-reklamane: du trudde kan hende han var ferdig for året etter mastodontalbumet Steamdome III, men neida. Han hadde tid til å sleppe plate med ein av landets ypperste strykekvartettar med eit tingingsverk han laga heilt tilbake i 2014. På “The Flight” er det som om Kvernberg og Engegårdkvartetten spelar om kapp med lyden si hastigheit. Aldri før har uttrykket “fortendelar” passa betre på eit stykke musikk. For verdas beste album er enno ikkje laga – men det er ikkje umogleg at Ola Kvernberg kjem til å stå bak det.

 

– Anders Kruse

 

Astrid Garmo - Kvernkallen, halling 

Arva etter Sjugurd Garmo er litt av ein raritet, sjølv etter folkemusikken sin standard å rekne. Bonden frå Garmo i Lom vart aldri nokon viden kjend spelemann, men dyrka felespelinga slik mange på starten av 1900-talet gjorde – han dyrka si mark og tok fela fatt når arbeidet vart over. Etter at han døydde i 1991, etterlèt han seg omtrent 50 eigenskrivne slåttar han hadde teke opp på eigen bandopptakar. No har oldebarnet Astrid Garmo debutert med albumet Sjugurd, som ein hyllest til oldefaren og spelet hans. Lytt etter framdrifta i spelet hennar, den stadige vekslinga mellom dur og moll, blåtonane, bruset til Lågen, og fjelltoppane i Lom, som det no byrjar å samle seg snø på.

​

– Anders Kruse

 

Og om du ikke liker norsk musikk har vi et par låter til deg og…

 

Hinds, Grian Chatten - Stranger

Hinds + Fountaines D.C. = sant!

 

Det nye albumet VIVA HINDS fra verdens kuleste Hinds er et nikk til useriøsiteten, Madrids gater, kaos og venninner. Hinds er Sex and the City, om den serien var skrevet av Daniel Johnston. Hinds er jentene du vil være. Og på en av albumets kuleste låter har de fått med seg den romantiske Grian Chatten fra Fountaines D.C. Hvem skulle tro at irsk og spansk kan høres så bra ut sammen?! 

 

Det er kult, fullt av hooks og full av karakter. Får meg til å smile, hvertfall! Ta deg en lytt, og bli fan – så kanskje de kommer til Norge på sin neste turne… 

​

– Hannah Kleiven

 

Mogwai  - God Gets You Back

Om stjernene hadde laget lyd hadde det hørtes ut som Mogwai, sies det…

 

“God Gets You Back” (hvilken tittel!) er den første singelen fra det kommende albumet, oppfølgeren til det kritikerroste albumet As The Love Continues som kom i 2021, som blant annet inneholdt radiohitten “Richie Sacramento”. Mogwai, det skotske post-rock bandet som ble til i Glasgow i 1995, har siden debuten i 1997 gitt ut ti studioalbum, og et ellevte er altså på vei senere i år. Med As The Love Continues fra 2021, nådde de nye høyder både kommersielt og kritisk. Mogwais musikk, for det meste instrumental, er en unik blanding av filmmusikk, indierock, elektronika og prog, noe som har gitt dem en lojal fanbase over 25 år, samt gjort dem ettertraktede som filmmusikkskapere.

​

“God Gets You Back” er det nærmeste jeg kommer stjernelyd, og gud og ubevissthet og stjernetegn og slike ting som Märtha Louise snakker om. Om det finnes en gud så tror jeg hun hører på Mogwai. 

​

– Hannah Kleiven

​

Screamland - Father John Misty

Det er duka for at Joshua Tillman skal kome attende til det han er absolutt best på – atmosfæriske basseng av synthfylt melankoli. “Screamland” er ein etterklang etter nokre av dei beste delane av Pure Comedy, med den velkjende, litt pretensiøse poesien hans i møte med hjarteskjærande vakre synthesizarar. Slik skal det klinge no når dagane vert mørkare og kulda stadig trenger seg på.

 

– Anders Kruse

​

Hør alle låtene i vår Spotify-spilleliste her!

...og her for vår Tidal-spilleliste!