SOMMERGRYTE - FYSISK MUSIKK
HOOK-redaksjonen gir dere i år en litt annerledes sommerliste. I samarbeid med våre venner i All Good Clean Records har vi laget en fysisk musikk-gryte som du ikke kan lytte til med mindre du går bort til Innherredsveien 24, 7042 Trondheim, går inn til All Good Clean Records og kjøper deg et stykke fysisk musikk! Albumene har AGCR samlet i ei fin liten HOOK-hylle inne i butikken deres så du kan lett finne frem til dem, og kjøper du musikken vi anbefaler får du 10% avslag!
Støtt din lokale platesjappe, ei musikk, god lesing og god fysisk-musikk-sommer!
Vennlig hilsen AGCR, HOOK og Elle!
Trond Kallevåg - Minnesota
I tusen år har nordmenn stått på sine steinute strender og stirra utover havet med undring og draumar i blikket mot eit land fylt av draumar og lovnad. Me har utvikla ei rar kobling til dei på den andre sida av Atlanterhavet, både historisk og kulturelt, og Trond Kallevåg har laga eit heilt album med jazz-nordicana-refleksjonar rundt forholdet mellom Noreg og Amerika. Denne plata er som ei samling av elleve varme, undrande, separate atmosfærer som står med ein fot på kvar side av dammen. Musikken er prega like mykje av skuggelakte fjordsider og tangdekka skjærgård som av enorme præriesletter og eventyrlysten til dei som forlót sine heimlege stadar her heime for å søkje eit betre liv på andre sida av den endelause sjøen. Det er ei gripande musikalsk refleksjonshistorie her, og ingen formidlar det vakrare enn Trond Kallevåg.
–Anders Kruse
Håkan Hellström - Känn ingen sorg för mig Göteborg
På sommeren liker jeg å gå ut i hagen, sette på Håkan Hellström altfor høyt på øreproppene mine, lukke øynene og danse. Da jangle-gitaren toner inn eksisterer ikke lenger naboer og jeg eier ingen skam og ingen frykt. Jeg er på en eng et sted i Dalarna, med blomster i håret, en snaps i hånden, sild på bordet og har en Europa Tjej Summar som kun en svenske er genetisk disponert for. Så starter naboen gressklipperen. Kort tid etter kommer den umiskjennelige lyden av norsk topplistemusikk sivende over hekken som en kommunal landeplage. Jeg er ikke lenger i Dalarna, men tilbake på Innlandet med en halvvarm, sjelløs importert Heineken i hånden, mens pollenallergien vender tilbake med full styrke og minner meg på at den svenske sommerboblen kun varer i de små 40 Känn ingen sorg för mig Göteborg minuttene. Sukk at man ikke er en svensk summar tjej, men på grunn av Håkan kan man drømme!
– Hannah Kleiven
Hiccup Heart - Gravity Racer
For omtrent et år siden satt jeg på toget fra Oslo til Trondheim og lot solsteika grille meg gjennom vinduet i vogn 3 sete 49 samtidig som solstrålene danset seg over vann og vegetasjon utenfor. Samtidig som denne fotosyntesen foregikk så hørte jeg igjennom Hiccup Heart sin Gravity Racer og drømte meg tilbake til marinen, festningen og skansen i min kjære studieby. Dette er nemlig en sommerlig drømmepop som høres litt ut som en blomstereng ser ut, vakker og behagelig med intrikate detaljer å plukke jo lenger du går. Støtt fysisk musikk, støtt sommerferie og støtt lokal drømmepop!
–Johan Kalvsjøhagen
Le Tigre - Le Tigre
Om du er kis (24) kan du også ha en Cool Girl Summer! Om du er mann (50) kan du ha en Cool Girl Summer! Om du er oldemor (100) kan du også ha en Cool Girl Summer! Du trenger bare å sette på Le Tigre, så blir du transportert til et dansegulv i en garasje i New York rundt 1999, der garasjerockens skitne gitarer, punkens hardhet og popens fengende synthlinjer resulterer i en diskokule av et lydbilde. Kathleen Hanna var og er THE It Girl, og med denne plata i samlingen er du et steg nærmere tittelen også.
– Hannah Kleiven
Porto Geese - Pop Songs
Stadig vekk skal diverse rockegubber påstå at “råkken er dævv, ingen som lager no’ ordentlig mussikk lenger!! >:(“ . Det er da du som forkjemper for den nye generasjon er pliktig til å plukke opp din kopi av Porto Geese sin Pop Songs og slå den tidligere nevnte rockegubben i huet med den (etter du har flytta selve vinylen en annen, tryggere plass selvsagt). Hypnotiserende og lettbeint fuzzrock å oppføre seg litt fandenivoldsk til denne sommeren.
–Johan Kalvsjøhagen
Popface - Buck
Hele Norge skylder Popface en stor unnskyldning (tror jeg, jeg levde ikke i 1994) for at de ikke har fylt festivaler, konserthaller, lysthus og uthus de siste tjue + åra. Jeg siterer Arne Svingen i Beat, som jeg fikk lest i Stella Marie Breviks Norske Albumklassikere POPFACE – I LOVE YOU, MICHELLE: “Popface dukker opp med en selvprodusert CD full av mangler og skrøpelig lyd.” Fantastisk! I mine nostalgisøkende ører som vanligvis blør etter å ha skrudd på P3 nå om dagen er dette akkurat det jeg ønsker å putte CD-spilleren i bilen mens jeg kjører i byen. For dette er Dinasour Jr., “Feel The Pain”-kjøring. Ikke solnedgang og skjærgård-kjøring, dette er kaotisk bikkje-kjøring!
– Hannah Kleiven
Alan Vega - Alan Vega.
Rocken har alltid hatt den teften til å fenge ungdommens sensualitet, og opprørsånd! Og det passer ikke bedre enn på sommeraftenen; der motorsykkelvester hyler med huggerter i munnen, fargerike klær som smelter i omgivelsene av grønske og blomster, alkoholdig fluidum i ganemuskelen, eller de vakre lydene av smask, samt pladask i det salte vannet! Av disse grunnene, så passer det ikke bedre enn å sette på litt skikkelig post-punk, rockabilly fra førsteplaten til den fabelaktige Alan Vega fra det legendariske Suicide! Lyden av sommeren er knipsende fingre, Elvis-gitar, eller reverb-produksjon som får den tarveligste jukeboxen til å skumme fargesprell-rabies-blues-freakout! Anbefales om du liker Escape-ism, eller Hilma Nikolaisen.
–Herman Ø.
The Jesus And Mary Chain - Original Album Series
Norsk sommer er ikke kun sjø og magi og en sol som farger himmelen rød - norsk sommer er også kaldt og vått, og bakkar og berg ut mot havet. Det er også gjørme og paraply, 15 grader og gråvær. Og da, da føles det riktig å sitte inne en hel dag, da skal man sette på The Jesus and The Mary Chain. Se på tåkelaget som legger seg over bygda, pakke oss inn i ulmskhet og grums. Da skal vi helle i et glass vin og legge opp til en reise gjennom intet mindre enn fem CD-er, som fyller alle tomrom og varmer en blå sjel. Vi begynner med Stoned and Dethroned (1994), og når “These Days” kommer på skal vi gå ut på verandaen, tenne en sigg og føle oss Glasgow-skitten. Når CD nr. 5 kommer på og det er Psychocandy (1985) sin tur, fordi ja vi går i motsatt rekkefølge, begynner solen å titte frem og livet begynner å smake søtt igjen, akkurat som honning.
– Hannah Kleiven
Blómi - Susanne Sundfør
All musikken til Susanne Sundfør er slående vakker, men Blómi er definitivt (ifølge meg) det beste sommeralbumet. Kor, fuglesang, fele og alternativ tysk erotisk poesi. Et perfekt album til når man skal tenke på de store tingene: livet, universet, naturen, religion(?), alt. Enten man er forelsket, har kjærlighetssorg, savner noen, har hjemlengsel eller lengter etter å komme bort eller slippe fri. Følelsen jeg sitter igjen med er uansett alltid en blanding av forsoning, taknemmelighet og nye muligheter.
–Johanne Hauge Gjerland
Misty Coast - Always Sun
Det er alltid solskinn når Linn Frøkedal og Richard Myklebust spiller opp og den nye plata er et stykke virvelvind av 90-tallets fineste lyder. Jeg er stor fan, men jeg blir en gigantisk fan på sommern.
– Hannah Kleiven
The Sundays - Reading, Writing and Arithmetic
Det er nok ingen stemme i verden som får meg til å føle meg som en liten tenåringsjente i forelskelse som det Harriet Wheeler sin gjør. The Sundays er oppskrift på alt du kan ønske deg fra søt 90-talls indiepop, spesielt på Reading, Writing and Arithmetic. Er du fan av band som The Cranberries, The Smiths og annen lignende musikk, men vil ha noe som er hakket morsommere? Plukk med deg den skiva her da vel! Skranglete kassegitarer, chorus-tunge elgitarer og fengende vokalmelodier til å akkompagnere en dag i solsteika? Ja takk!
–Johan Kalvsjøhagen
The Cure - The Head on the Door
Jeg har vært på en The Cure-reise de siste årene og denne plata fortsetter å dukke opp rundt sommertider, når sola er på hell og sommerdag blir til sommernatt. The Cure er alltid der, Robert Smith lurker i skyggene, lusker på festivalene, fortsetter å lage plater, og platene er jo bra, han er et bustete spøkelse med rød leppestift som fortsetter å krydre ørene med sær vokal og fantastisk penn. AGCR har et par The Cure-plater om ikke The Cure på sitt mest popete er noe for deg. Sikre deg en Robert Smith Summer med ei plate, også kan du dra bort til Kicks på Solsiden og kjøpe deg blå øyenskygge. The 80s are back baby!
– Hannah Kleiven
Sara Parkman - Eros Agape Philia
Om du har så mykje som eit alternativt bein – nei, knokkel i kroppen, og du ikkje har eit nært og tett forhold til musikken til Sara Parkman, er det på tide å ta seg kraftig saman. Strekk ut handa di og grip skiva som står framfor deg, og lytt til korleis denne svensk alt-folkemusikk-popdronninga serverer tre kvarter med ståpels og gåsehud. Pulserande rytmar vil innhylle deg i eit teppe av kjærleiksmytologi, dryppande av glødande kjensler. Sara Parkman finn deg både i brennande lidenskap i dei djupe skogane og i frådande attrådans på eit framand dansegolv, og du skal vere glad du vert med ho.
–Anders Kruse
Icona Pop - I Love It (feat. Charli XCX) [LTD 12″] (Glow In The Dark Vinyl) (RSD25)
Hvis jeg kunne tatt med meg én plate på en øde øy hadde jeg tatt med meg denne Glow In The Dark vinylen og den ville vært min Wilson, min flaske rom, min fyrstikk, min flåte. Lester Bangs hadde Human League, jeg ville hatt Icona Pop. I Don't Care I Love It.
– Hannah Kleiven
Fälaren - Ljora
Når solsteika har tatt råtta på deg etter en lang dag og du blir tvunget til å gjennomføre en taktisk retrett inn til den lune temperaturen på soverommet er det ingenting som slår noe godt i glasset og ei god skive på spiller’n. For å følge dagens ideal blar du gjennom vinylhylla etter musikk som tar seg god tid før dagens klimaks er nådd, og da kan det være en tanke å strekke seg etter Ljora av trondheimsbaserte Fälaren. Plata er et deilig, men kraftig, sammensurium av postrock, shoegaze og norsk folkemusikk, og kan i sommer fungere som den perfekte prikken over i’en.
–Johan Kalvsjøhagen
Wilco - Summerteeth
Året er 1999 i Chicago, Illonois og Jay Bennet hadde dårlig tannstell og kommer inn i stua og gliser hallo til bandet. De spør hva i alle dager som skjer med tanngarden!? “Well, sum are teeth and sum aren’t” lesper Jay. Og Summerteeth ble født. Fantastisk bevissthetsstrøm type låtskriving som går rett i hjerte pakket inn i en seig, til tider Ah-Oh-rask-pop med masse nostalgisk ironi som man kun finner i en 90-talls plate. Et perfekt album for de som glemmer å pusse tenna innimellom, men som aldri stopper å glise for det.
– Hannah Kleiven
Nicolas Leitrø - Entrance.
Slik deLillos påpeker: Hvis du er trett av livet / At pent vær får deg til å sitte inne, så kan det anbefales å tørke støv av platespilleren. Jeg anbefaler deg å unne litt tid til å spille noen plater (f.eks. Entrance) av den beste jazzen fra det nyeste, friske plateselskapet Saua Jazz (underlagt det fantastiske Sheep Chase Records). Blant annet er Nicolas Leitrø sitt nye prosjekt etter de nydelige platene fra I Like to Sleep. Dette kraftlaget består av jazzgudene Veslemøy Narvesen, Mats Gustafsson, Kit Downes og Nicolas sjøl. En salig blanding av suggerende bassganger, saksofonhyl, synth-uttrykk i alle slags farger, og kanonsalver av trommeskinn, kan ikke gjøre musikkopplevelser i sommeren stort sett bedre for dem som ellers foretrekker en sommer som en harmonisk eremitt, enn som en disharmonisk svermer.
–Herman Ø.
Madonna - True Blue (Den skal komme 3.juli så dere får bare smøre dere med tolmodighet)
80-tallet er tilbake, sier jeg! Dette er et album full av hits, ref.: “Papa Don't Preach”, “Open Your Heart”, “La Isla Bonita”, og jeg skal danse, spise, be og elske til lyden av popens dronning hele sommeren lang.
– Hannah Kleiven
Tony Rice Unit - Manzanita
Lite sier sommer som kassegitar, lite sier kassegitar som bluegrass og få sier bluegrass som Tony Rice og hans Unit. Manzanita er en skive som står høyt på enhver bluegrass-liste, og det med god grunn. Her finner du både tradisjonell bluegrass og folk fra øverste hylle på tradisjonelle låter som “Little Sadie” og “Stony Point”, samtidig som Rice & Co viser frem sin innovasjon og musikalske talenter på mer progressive nummere som den albumtittel-givende “Manzanita”. Ei plate å plukke opp om du er en av de tåpene som “hører på all musikk utenom country” eller om du allerede er en ivrig cowboy som på mystisk vis mangler denne juvelen i platehylla.
–Johan Kalvsjøhagen
Stan Getz & Joao Gilberto - Getz/Gilberto
Piña Colada Sommer. Intet mer å si.
– Hannah Kleiven
Og en annen ting: Vi slutter med Spotify! Det burde du også!
