Hannah anbefaler: 

​

Fuckleberry Hinn - “Daybreak”

Det kommer en tid. Hvert år. Når det blir kaldere og mørkere og deiligere, og jeg må bytte ut klær, sko, og musikk. Jeg må finne noe ny, bra, deppa-gå-tur-ute-sent-i-mørket indiemusikk!!! Og akkurat når jeg en sen septemberkveld holder på å gi opp, begynner å komme frem til at “nei, det er ingen som lager noe bra deppa-gå-tur-ute-sent-i-mørket musikk lenger”, kommer jeg over Neither/Nor av Fuckleberry Hinn. Et 22 (!) låter langt album. 1 time og 18 minutter med fuzz og skrangel i monitor. Mmmmm. Jeg har funnet det! Fuckleberry Hinn er et prosjekt startet av High Water Marks Øystein Megård og Øystein Ulvund, som har med seg Tord Nyheim Hovde, Ole Jørgen Kristensen og Hallvard Løberg Näsvall på bass, gitar og trommer. Jeg har ikke slutta å høre på det siden den septemberkvelden og vil trolig ikke slutte anytime soon… Jeg kan nesten ta på 90-tallet og man kan tenke seg til at diskografien til The Olivia Tremor Control, Ride, The Jesus and Mary Chain og Pastels var i øret på vei til studio for å lage Neither/Nor…Det varierte og ekstremt riktige “DIY indie pop/rock” debutalbumet Neither/Nor er starten på noe stort, tøft og kult for bandet med det moro navnet. Jeg gleder meg! Kall meg en fan!

 

RATTHEW - “Streeter”

by:Larms største snakkis? Mine roomies som var på konserten har hvertfall ikke snakket om noe annet siden…”RATTHEW er et skeivt, Oslobasert, gjør-det-sjøl, dada-pønk band”, som by:Larm så kult skrev det. “Streeter” er akkurat det; raske trommer, jeg-bryr-meg-ikke-om-deg stemme, klubbete så godt som rockete, mørk stemning, litt som det lyden av scenen der en rotte kravler seg gjennom et trangt, møkkete sted for å komme seg ut av labyrinten. Du vet, litt som om Rotti og Rita fra Flushed Away hadde vært et skeivt, Oslobasert, gjør-det-sjøl, dada-pønk-band. Du vet?

​

Girl Scout - “Mothers & Fathers”

Enda mer høstmusikk! Girl Scout sin nyeste EP Granny Music viser at de er her for å bli. Kvartetten fra Stockholm ble til på akkurat samme måte som de fleste gjør her i byen. De møttes mens de studerte jazz ved den Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Tenk The Breeders, Sleater-Kinney, Throwing Muses og Beth. Med nybegynnersjarmen til Arctic Monkeys og kulheten til Wet Leg kan Girl Scout bli ganske stort. Og Granny Music tilsier det samme. Kom til Trondheim…PLEASE! 

​

Vrengt - “Tusen Sjanser”

Godgutane som vi på kontoret kaller dem, Vrengt, har gitt ut ny låt! Gutta fra Moss synger om klimaaktivisme og frustrasjonen over “de” som har makta til å gjøre noe men ikke gjør det. Vrengt har lagd en låt for en generasjon som bare vil være unge og dumme i fred…men som får et ansvar om å redde verden, et ansvar ingen har spurt om, et ansvar som så urettferdig blir plassert på alle unges skuldre. Håpløsheten høres i stemme og gitar og det er en slags “hodet henger og slenger”-skuffelse og befrielse på slutten sammen med masse støy som…ah…gjør hele greia til en jævlig kul låt. Vrengt høres kun ut som Vrengt på “Tusen Sjanser”, den perfekte mix mellom popete og søtt og rockete og tøft. Det er en lyd som passer dem ekstremt godt og jeg kan nesten ikke vente (!!!) med å se de spille i Trondheim under UKA-festivalen som sparker igang veldig snart. 

 

Misty Coast - “Breathe”

Hazy og vakkert synger duoen Linn Frøkedal og Richard Myklebust “Breathe in / Breathe out, Try another time / Let’s go home now”. “Breathe” er en singel fra det ventende fjerde albumet, Nevereverending, til duoen. Den perfekte sensommer-musikken du ikke visste du trengte. Ah, jeg gleder meg til album. Masse. 

​

​

Andreas anbefaler: 

​

Kambodsja - “Idlemind”

Østlandsgruppen Kambodjsa beskriver seg selv som et band med inspirasjon fra metal-, prog-, punk- og rockeverdenen. Den nye plata deres Resilient byr på flere utgreininger inn i de nevnte sjangrene, og særlig låta “Idlemind” har en salig blanding av både metall- og punkuttrykk, noe som faller godt i smak hos meg.

 

Hey Gloria - “Syndarna”

Det er sjeldent jeg har blitt så forelsket i et band som jeg har blitt i Hey Gloria i det siste. Jeg våger å påstå at bandet har røtter i Trondheim, da det trønderske plateselskapet Crispin Glover Records nylig utga den fantastiske og herlige debutskiva deres Hur Fort Ska Man Gå?. Jeg foreslår selvfølgelig å høre på hele plata fra start til slutt, helst flere ganger, men om jeg skal velge ut en favoritt til gryta må det bli “Syndarna” – en låt som fyller meg med en viral og ungdommelig livsglede. Jeg får lyst til å løpe barføtt på gata, skrike, og hyle hver gang dette mesterverket kommer på. Heja, heja, heja Hey Gloria.

 

Kongle - “Frie hender”

Den siste singelen fra bergensbandet Kongle er en søt og melankolsk drømmelåt. Selv om sommeren har gått, kan man fremdeles skru på denne indieboppen og mimre tilbake til varmere dager.

 

Kaja Gunnufsen - “Hore”

Jeg anbefaler ikke denne låta fordi jeg synes den er spesielt musikalsk fin. Jeg anbefaler den fordi jeg synes den er 2023s viktigste låt. Kaja har alltid hatt en utrolig evne til å formidle jævelskapet som er å vokse opp, og det å være en ung voksen i Norge. Med en ærlig sårbarhet uten like, har Kajas tekstforfatterskap, atter en gang, markert seg som noe av det flotteste i norsk musikk.

 

Simen Mitlid, Ea Othilde - “Norwegian Black Metal”

Søt og trist folkete høstlåt fra Simen Mitlid og Ea Othilde. “Norwegian Black Metal” er en myk og skjør folk-låt som minner om waveform* og The Microphones. Absolutt verdt å lytte på nå som høstmørket begynner å legge seg.

 

Skogly, Hantropa - “Dypfryst”

Sterke saker fra Skogly og Hantropa. De siste årene har oldschool-beats, rytmer og rim fått en renessanse i Norge, takket være knallsterke produsenter som Skogly. Få med deg plata som kommer ut 6.oktober. Stående applaus for linjen “jeg er så ustabil i gangen min, som dyskalkuli” 

 

​

Anders anbefaler: 

​

Hedvig Mollestad Weejuns - “Pity the City”

Eg syns synd på dei som ikkje høyrer på denne låta akkurat no. Dette er eit så kataklysmisk vakkert stykke musikk at eg får lyst til å liggje vektlaus i eit endelaust rom utan lys og spele denne låta til trommehinnene mine går i oppløysing.

 

Trond Kallevåg - “Fargo”

Trond Kallevåg kjem til å ha ein evig stad i hjartet mitt etter debutalbumet “Bedehus og Hawaii” som gav meg ei semireligiøs oppleving ein februarkveld på Dokkhuset i 2020. No kjem han med ny musikk i prosjektet Amerikabåten, kor han har med seg Daniela Reyes på trekkspel, gitar og nøkkelharpe, Håkon Aase på fele, Tor Egil Kreken på bass og gitar, Ola Øverby på trommer, sag og glas og Selma French på fele, nøkkelharpe og gitar. Eit veld av melankolsk americana og folkemusikk opnar seg for Kallevåg sine hender.

 

 Bjørn Tomren - “White Sheets”

Bjørn Tomren kjem endeleg med ny musikk! Det byrjar å bli ei stund sidan debutplata Bad Science Fiction frå 2019, og sidan då har Tomren vorte ein reinhekla mediadarling. På låta “White Sheets” er han tilbake til den nedstemte atmosfæren som gjennomsyra debutplata. Eg sluttar aldri å forundre meg over denne mannen, og klarar nesten ikkje vente på å høyre kva som hender når han slepp plate.

 

Bjørn Kåre Odde og Sivert Holmen - “Geicke”

To av folkemusikken sine unge meistrar, Bjørn Kåre Odde og Sivert Holmen har slått sine krefter saman og laga ei dritbra plate. Her er det felespel i verdsklasse, utført med den største leikenheit av begge utøvarane. Ta deg saman og våg å utforske di eiga kulturarv!

 

Erlend Apneseth Trio & Maja Ratkje - “Spor etter spor (mellom oss)”

Maja Ratkje, mi dronning. Erlend Apneseth, min konge. Endeleg har to av den ypperste kremen i norsk musikkliv kome saman på opptak, og resultatet syns eg er noko av det beste begge partar nokon gang har laga.

 

Frode Haltli - “Triptyk” 

MEIR TREKKSPEL ON MAIN

 

MEIR TREKKSPEL I MONITOR

 

FY FAEN!

 

madam jam – “Raudruta”

Eit stjernelag frå det norske gamaldansmiljøet har laga gruppa madam jam – du kan kanskje tru det høyrest tørt ut, men dette her, det svinger, det groover, det er lett, leikent og spenstig. Pluss – dette er det einaste bandet i den norske folkemusikken med go-go-dansar!

 

ASQ // Amund Stenøien Quartet - “An Incomplete Circle”

Trondheim, altså. For ein musikk denne byen fostrar. Vibrafonisten Amund Stenøien er ferdig på jazzlinja, men ligg ikkje på latsida av den grunn. No er kvartetten hans ute med ei ny plate fullspekka av energisk, hardtslåande jazz eg kjem til å spele langt inn på hausten. Denne låta er eldfull, og flommar over av musikalsk bravado. Det går fort, det er chops, det fresast, det er dritbra!

​

 

Hør alle låtene fra Gryta i vår Spotify-spilleliste her!

​