Synergien mellom post-punk, brutalisme og Berlin har skapt en ny bølge av musikk og klubbkultur som nå treffer land i Europa. 

​

Postpunkens lydbilde utvikles stadig, og har siden dens fødsel svingt fram og tilbake og selv bidratt til oppstandelsen av stadig nye sjangre. For ordens skyld vil det bli viet mer oppmerksomhet til noen undersjangre og elementer av postpunk enn andre, og noen vil kanskje argumentere for at å benytte seg av sjangernavnet «postpunk» er feil. Jeg velger å skrive dem som måtte mene dette midt imot: Konservative sjangergrenser er uansett utdatert. I takt med nåtidens andre musikkstiler har sjangerblandinger gjort det til en tvilsom kunst å avdekke hvilken sjanger en vilkårlig sang EGENTLIG tilhører. Den nye bølgens sjangersprengende og dannende kraft er dog noe som skiller den fra tidligere bølger. 

 

Multitalentene i Algiers er blant dem som gjør seg bemerket med å veve sammen postpunk med helt andre sjangre, som soul. Dette må på ingen måte tolkes som manglende evne til å anerkjenne de etablerte sjangrene Algiers stykkevis henter inspirasjon fra, tvert imot er det en anerkjennelse av sjangernes røtter gjennom veksten av dem. Når det i tillegg gjøres på en så elegant og egenrådig måte som det Algiers gjør på sitt nyeste album «Shook» er det vanskelig å ikke la seg rive med. 

 

Den populære duoen Brutalismus 3000 er på mange måter en eksemplarisk kroppsliggjøring av fenomenet post-punk i ny drakt. De med en mer konservativ sjangerforståelse, som ikke praktiseres av undertegnede, ville nok kalt dem for en moderne teknoulv i post-punkklær. Selv kaller Brutalismus 3000 musikken sin for «Nu Gabber Post Techno Punk from Berlin», helt i takt med den nye bølgens hang til stadig lengre sjangernavn og flere sjangerkrysninger (Brutalismus 3000, 2023). Nyskaping innenfor post-punk er gammelt nytt – det har artister som Kraftwerk og DAF for lengst gått i bresjen for – det er hvordan postpunkelementer benyttes hemningsløst, sammen med sjangre og uttrykk sjangeren ikke tradisjonelt forbindes med, som gjør denne bølgen unik.

 

80-tallet inspirerer, men ikke til stor glede

​

Fra Paris til Berlin, fra London til Minsk, preges innslaget av postpunkelementer i moderne utgivelser av sine respektive kulturelle omgivelser. Franske Minuit Machine gir cold wave et tydelig nikk. I London har postpunken manifestert seg blant regjerende rockere i band som Dry Cleaning, bar italia og Yard Act. Så sterkt assosieres oppblomstringen av disse gruppene med den politiske utviklingen i Storbritannia, at den like gjerne tilskrives sin egen undersjanger, «Brexit-wave» (Starkey, 2023). Belarusiske Molchat Doma har i likhet med sine russiske motparter som Electroforez og Ploho, funnet et musikalsk hjem i en sørgmodig post-sovjetisk lyd. De to sistnevnte har, i likhet med mange andre antikrigskunstnere fra Russland, bokstavelig talt funnet seg nye hjem i land som Serbia og Georgia (Joksimović, 2023). Til tross for den voksende trenden med å forene post-punk med andre sjangeruttrykk, finnes det fortsatt et mangfold av nye postpunkband med et mer tradisjonelt lydbilde, som Kontravoid, RVG, Lebanon Hanover og Torch. Sistnevnte er også et eksempel på kulturell påvirkning, med et tydelig nordisk-noir-nikk til hauntology.

 

Utviklingen av postpunkmusikk sammenfaller med andre umiskjennelige tegn på 80-tallsnostalgi innenfor populærkultur. «Stranger Things» har i flere år fenget et betydelig publikum, innenfor ring 3 kunne ingen unngå å høre de dystre tonene av «Døden på Oslo S» i vår, og Russlands angrepskrig i Ukraina sender atter en gang et kaldt gufs gjennom et varmerekordpreget Europa; et hypotermisk déjà vu fra 80-tallets kalde krig.

 

Som den sibirske synthspilleren i Ploho, Igor Starshinov, oppsummerer i et intervju: «The appeal of this genre, I think, is that it more closely reflected our reality [in the 1980s] and already, it seems, in the present too” (Harriman, 2020).  Riktignok kom dette hardttreffende gullkornet før Russlands invasjon av Ukraina, men det er ingen tvil om at dette utsagnet stemmer som aldri før. Nesten samtlige av pilene som de siste tiårene har pekt oppover, om det gjelder bekjempelsen av ekstrem fattigdom eller økning i tilgangen til utdanning osv., har nå begynt å peke nedover. FN advarer om at 340 millioner mennesker vil trenge livreddende hjelp på grunn av klimakatastrofer og voldelige konflikter i 2023, en dobling på tre år, og en massiv økning fra 81 millioner for 10 år siden (OCHA, 2022).

 

Østblokknostalgi som underholdning

​

Brutalismen er på sett og vis post-punkens arkitektoniske søsken, og i likhet med musikken oppfattes byggene som mørke, harde og med en slags allestedsværende melankoli. Brutalismen minner spesielt mye om de mer sørgmodige undersjangre som darkwave, der komposisjonen av enkle synth-takter som går i moll, speiles i en enhetlig, monoton og grå geometri. Både brutalisme og den nye postpunkbølgen tar del i trender som bevarelse, gjenbruk og en slags fordreid og romantisert nostalgi, som gir grobunn for illusjonen om at dette utelukkende er østblokkfenomen. Å høre ordet brutalisme er nok til å vekke en tanke om svære, ansiktsløse betongbautaer i østblokkland som kan få selv den mest hardbarka arkitekturopprører (jørn.anm. Arkitekturopprøret) til å felle en tåre eller to. 

 

I likhet med den nye postpunkbølgen har bevaringen av brutalistiske landemerker ikke skutt fart før nylig, og får nå oppmerksomhet som aldri før. I 2017 lagde initiativet #SOSBrutalism utstillingen “SOS Brutalism – Save the Concrete Monsters!”, og kom postpunk-trender som Brexit-wave rett i forkjøpet. Likevel har verken brutalisme eller denne nye bølgen virkelig skutt fart før svært nylig, vi må til mai 2023 før for eksempel den ikoniske «Musebunkeren» i Berlin ble vedtatt bevart istedenfor revet (Peitz, 2023).  

 

Østblokknostalgiens krysning med elektronisk musikk er en av Berlins fremste salgsvarer som kulturby. Denne hellige treenighet har sammen tredd inn i rampelyset som Europas uoffisielle kulturby 2023, og er nå såpass sterkt sammenvevd at det er umulig å forestille seg det ene uten de andre. Mange tidligere industrielle betongborger, bygd med en nærmest banal funksjonalitet i tankene, rommer nå først og fremst underholdning og nesten ingenting som minner om deres tidligere funksjon. Selve byggene blir en del av underholdningen. Sammenlignet med det benyttes postpunkelementer i den elektroniske musikkscenen i Berlin med et betydelig større alvor, og artister strekker seg langt for å anerkjenne postpunken som en grunnstein i den videre oppbyggingen av musikken og miljøet.

 

Postpunkarven har en sterk tilværelse i berlinsk musikk, blant annet er nevnte Brutalismus 3000 sin utgave av «Eisbär» en tydelig hyllest til kortlevde, men legendariske Grauzone. I norsk elektronika er lyden av Berlin tydelig til stede, illustrert ved blant artister som MRD, som med albumet «Løvehjerte», utgitt tidligere i år, har valgt å vende kursen mot en utpreget new wave-klang. Både MRD og Brutalismus 3000 er en sterk kontrast til anonyme, soveromsbaserte artister som RekuudoTekk, men likevel utgjør begge en viktig del av den nye postpunkbølgen.  Sistnevnte legger ikke skjul på den romantiserte sammenblandingen av kultur, arkitektur og post-punk, som blant annet kan merkes i sangen «Ostblock2».

 

At både brutalismen og post-punken er i frammarsj slår meg som en tilsynelatende speiling av en kollektiv framtidspessimisme som preger Europa. Kanskje er det et sårt tiltrengt og etterlengtet «art imitates life»-øyeblikk, der musikk og arkitektur uttrykker og speiler de følelsene samfunnet sitter inne med? Kanskje det kan bidra til å skape rom for en nødvendig refleksjon rundt den retningen kontinentet går i? Uansett virker det ikke som om denne musikalske bølgen kommer til å trekke seg unna med det første.

 

Lytteliste

Wellen.Brecher, 21 Downbeat - Tierisch Verboten 21 Downbeat Cover Version

MRD - Destination Never

bar italia - changer

Brutalismus 3000 - 3ISBÄR

Minuit Machine - Contradictions

Dry Cleaning - No Decent Shoes For Rain

Algiers, Nadah El Shazly - Cold World

RekuudoTekk - Ostblock2

​

hør den her.

​

​

​

Litteraturliste

Brutalismus 3000. (2023). Retrieved from bandcamp: https://brutalismus3000.bandcamp.com/

Harriman, A. (2020). An Introduction to Post-Soviet Post-Punk with Ploho and Molchat Doma. Retrieved from https://post-punk.com/russian-post-punk/

Joksimović, M. (2023, Februar). RUSSIAN POST-PUNK ECHOES IN SERBIA. Retrieved from https://kosovotwopointzero.com/en/russian-post-punk-echoes-in-serbia/

OCHA, F. (2022). Global Humanitarian Overview 2023 [EN/AR/ES/FR]. Retrieved from Global Humanitarian Overview 2023 [EN/AR/ES/FR]: https://reliefweb.int/report/world/global-humanitarian-overview-2023-enaresfr

Peitz, C. (2023, mai 25). Tagesspiegel Plus„Es war schon fünf nach zwölf“ :Berliner Mäusebunker wird unter Denkmalschutz gestellt. Retrieved from Tagesspiegel: https://www.tagesspiegel.de/berlin/bezirke/es-war-schon-funf-nach-zwolf-berliner-mausebunker-wird-unter-denkmalschutz-gestellt-9866552.html

Starkey, A. (2023, Februar). The politics of culture: did Brexit result in the current wave of post-punk? Retrieved from Far Out Magazine: https://faroutmagazine.co.uk/brexit-result-wave-of-post-punk/