top of page

“Det e digg å vær skalla!!!” Ondt Blod på Lokal.

Jeg vil ikke ha noe finpolert, autotuna, gjennomkapitalisert pop-show på Telenor Arena. Jeg vil kun ha Ondt Blod i en svett kjeller i Trondheim, for faen! For resten av livet!!!


Vi befinner oss i det dunkle kjellerlokalet til Lokal en fredag kveld. Nagirčalmmiid har akkurat levert et godt oppvarmingssett med trøkk fra første tone, og alle rundt oss i svarte metall-skjorter gir en god indikator på at det snart kommer til å smelle hardt fra scenen. Ondt Blod er her i forbindelse med tiårsjubileet til den første EP-en deres, Kuler til Kvelds. Bandet kommer på, og frontmann Aslak Heika Hætta Bjørn i sin lett gjenkjennelige kofte åpenbarer seg for en gjeng skrubbsultne fans. Det er over 4 år siden de sist besøkte Trondheim by, og på høy tid at de tok seg en visitt. Forventingene er høye til hva hardcore-gutta fra Finnmark skal levere etter tidligere opptredener. Og levere gjør de. Helt fra start har de fanget hele rommet i en egen boble, der verden utenfor kjelleren på Lokal virker å være langt borte. Settet sparkes i gang med “Symbola”, en av de hardeste låtene de har å by på fra debutplata Finnmark. Dette er en perfekt åpningslåt der vi i publikum blir dratt med i dragsuget av harde riff og øredøvende screaming fra frontmann Aslak. Dette lydbildet gir en følelse av rus og eufori jeg ser for meg bare kan sammenlignes med å bli frelst av Jesus. 

AV HAAKEN GJERMUNDSEN  // FOTO: HANNAH KLEIVEN

17.10.2023

Ondt Blod har enda ikke gitt ut noe siden den forrige plata Natur tok hardcore-miljøet med storm i 2018. Derfor er det ekstremt tilfredsstillende for en Ondt Blod-fan å få høre et utvalg av låter fra alle utgivelser så langt. De første fem låtene av settet er fra Finnmark, med unntak av en. Og fortsettelsen er ikke noe dårligere, for i løpet av de neste 10 minuttene har de klart å brenne gjennom hele Kuler til Kvelds-EP-en, som i all hovedsak er grunnen til at de befinner seg i Trondheim denne oktoberkvelden. Aslak introduserer EP-en ved å gi oss et tilbakeblikk til Tromsø, eller mer spesifikt utestedet Blårock for 10 år siden. Han beskriver fem gutter med en kald en i hånda og en drøm om å skrive seg inn i den norske hardcore-historien. Og det har de fått til. Kuler til Kvelds står seg godt den dag i dag, med de hardeste og raskeste låtene bandet har gitt ut. Siste låt av den 10 minutter lange EP-en er “Teneriffe Waltz”, som gir oss sylskarp tromme-snacks fra trommis Håvard. Det er tight. Det er svett. Og det er rått.

Når settet er halvveis, begynner det virkelig å bli god og svett stemning foran scenen, og moshen blir bare hardere og hardere for hver låt som går. De som har sikret seg de beste plassene i første rekke må holde fast det de kan for å ikke bli kasta inn på scenen sammen med bandet. Aslak er også stadig vekk ute og hilser på moshpiten og er med på å gjøre det hele så mye mer intimt. Dette er en gjeng som vet hvordan de skal få med seg publikum på leken.  

Helt siden jeg var 15 år og så disse gutta gjøre rent bord på Tons of Rock i Halden har jeg vært frelst. Jeg har prøvd å finne noe som høres likt ut, men med lite hell. Og når de drar i gang låta “Start han Opp” i andre halvdel av settet, står jeg med de samme deilige følelsene som jeg gjorde den gang. Her får vi hele spekteret av hva Ondt Blod kan gjøre i en og samme låt – de brutale, chuggende riffene og lekende harmoniseringene fra gitarene; rytme-seksjonen som ligger i bakgrunnen som et tungt, gammelt damplokomotiv fra helvete; den rå screamingen på verset – før de gjør det de kan best og binder det hele sammen med noen av de mest catchy melodiene, koringene og rytmene du kan tenke deg på refrenget, som kunne vært tatt rett ut av boka til Oslo Ess eller Green Day.  

Før nest siste låt, blytunge “Giron”, spilles, dedikeres den til de som de siste månedene har deltatt i Fosen-aksjonen, noe som står vokalist Aslak nært, ettersom han har tatt del i disse demonstrasjonene og engasjerer seg mye i saken. Siste sang i settet er låta “Finnmark”, og gitarene runger ut i lokalet og gir en verdig avslutning. Det ser ut til at gutta er fornøyde og går av scenen. Det klappes, det hoies og det heies. Og til min og resten av publikums store glede har de forberedt to ekstranummer, og river i med “Nye lydspor” og “Áhkku” før de tar kvelden. Jeg står igjen med en følelse av dyp takknemlighet til dette bandet her. De har gjennomført et show som inneholder alt jeg trenger. Ikke gi meg et finpolert, autotuna, gjennomkapitalisert pop-show på Telenor Arena. Gi meg Ondt Blod i en svett kjeller i Trondheim, for faen! 

Mørbanka av moshen og rusa på Ondt Blod vender vi fornøyde hjem. Nå trenger vi alle bare en ny plate fra skalla & Co. "Det er digg å være skalla!" kom det så nydelig fra flere i salen gjennom konserten. Men det er jævlig digg med ny plate, å!!! 

Og hvis du enda ikke har sett dem live eller hørt på musikken deres er det bare å komme seg på konsert når de nå fortsetter turneen sin i Tromsø og Oslo. Her er også en anbefalingsliste med låter for å få deg hekta, frelst, svett, og sulten på mer, i løpet av en halvtime:  

  1. Natur 

  2. Med ulver 

  3. Start han opp 

  4. Bunnen  

  5. Nye lydspor 

  6. Symbola 

  7. Andre liv 

  8. Teneriffe Waltz 

bottom of page