top of page

Aksel Rønning Trio – Art’s Organized Garden

Bevisst stamme, eksperimentell forgreining

AV Andreas Jensen

24.02.2023

ART er en ung jazztrio med base i hovedstaden, hvor navngiveren Aksel Rønning står i spissen på saksofon. Det har gått to år siden det forrige albumet “ART” (med etterfølgende liveplate), og etter mye spilletid i en rekke andre prosjekter har bandmedlemmene samlet seg for et nytt ART-prosjekt. På saksofon og synth har du frontmannen Aksel Rønning, på trommer og elektronikk finner du August Glännestrand, og til sist Eskild Okkenhaug på bass og synth. Hm. Rimelig mengde med datamusikk.

Førstelåta er en god introduksjon på hva prosjektet går ut på – standard jazztrio med overveldende bruk av elektroniske lydtilskudd. På “Bedroom” får du saxsoloer blanda med syntheffekter, noe som gjør at denne låta inngår i en særegen akustisk og elektronisk blanding.

Andrelåta “Spider” har et lydbilde som virker ekstremt prega av den svenske stjernejazzisten Petter Eldh. Det er mange gode chops fra saksofonist Rønning, og det virker som det har blitt hentet mye inspirasjon fra Eldh. Grå falskorgeltoner med gjennomførte licks og minimalistisk tromming skaper et sammenfatta lydbilde. Helhetlig er det musikk på høyklassenivå, med sine gryende saksosynthreeds og fangende plingplong. Her viser guttakrutt i ART at de kan musikk.

Det kjekke med ARTs Organized Garden er at ungjazzistene viser en bevisst og presis måte å eksperimentere uten å gå for langt fra et gjennomtenkt lydbilde. Klangen på plata er solid, og ungjazzistene kan å gå på langtur i eksperimenteringsriket.

“Teenage Window” bryter godt med den eklektiske jazzinga på de tidligere låtene. Det funker som et helvete, fordi tekstproduksjonen til Gustav Lie passer godt inn i ARTs verdensbilde. Diktet er morsomt, mimrende og ergerlig, og energien i diktet grenser til guttastemning i starten. Lie har nylig debutert som en samtidsretta dikter som kombinerer tanker om tilværelsen med tematikk man finner i gæst guttastemning (husk at guttastemning fortsatt er giftig selv om kompisen driver med fridikt). Tommel opp for sirisser.

Tromminga og saksofonspillet er dyktig gjennomført gjennom hele plata. Dessverre så spriker synthmaterialet tidvis i alle retninger, og det er noe vanskelig å fange en synergi. På “Bob McHeart” er det ekstremt energisk og eklektisk mellom alle akustiske parter. Men når synthen bryter seg inn som et Playstation 1-soundtrack, så blir det skurr. Om det er med vilje eller ei er umulig for meg å si, med det skal jo poengteres at det er fett å eksperimentere sånn her. Når det funker selvfølgelig.

The Swallow med trøndersangerinnen Isabelle Eberdeen er det nærmeste vi kommer en sånn typisk jazzlåt. Rolige og behagelige toner akkompagnert av deilig vokal fungerer alltid. Her er det ingenting som feiler. Dette er låt.

Fra start til slutt er det forfriskende å vite at den unge jazzen i Norge lever. ARTs Organized Garden er et veltenkt, bevisst prosjekt med en sterk stamme, som tidvis greiner ut i eksperimentelle territorier.

bottom of page